Sjømatspire har tatt utgangspunkt i to av kjerneelementene og de to tverrfaglige temaene mat og helse-faget har fått et ansvar for. Dette har vært grunnlaget for å lage gode læringsmål utfra kompetansemålene.
I vår tid og kultur handler mat om mye mer enn å fylle magen. Det er et økende fokus på matkultur. Mat, kosthold og helse er blitt en viktig del av vår hverdag, og vi utsettes for en flom av informasjon og påvirkning om dette – ikke alltid objektivt og slett ikke alltid korrekt. Vi skal fortelle de gode, korrekte og lokale historiene om de marine råvarene vi velger å bruke:
Det handler om helse. Vi vet at sjømaten har et høyt proteininnhold, mye sunt, flerumettet fett og rikelig med mineraler. Et høyt inntak av bredt sammensatt sjømat er bra for helsen vår. Nærings- og energiinnhold varierer imidlertid en hel del mellom ulike typer sjømat, og ved å øke kunnskap og bevissthet om de enkelte sjømattypene kan vi bidra positivt i et folkehelseperspektiv.
Det handler om gastronomi og opplevelse. Vi oversvømmes av matstoff. Aldri har det vært gitt ut så mange kokebøker som nå, og dags- og ukepressen forsyner oss kontinuerlig med informasjon om ulike råstoff og nye og gamle oppskrifter. Brukt positivt er denne trenden bra. Vi kan formidle hvilke egenskaper ulike fisk og skalldyr har, når de er på sitt beste og hvordan de best bør behandles. Dette er positivt for en økt bruk av sjømat.
Det handler om kultur. Vi har alltid en matkultur med oss gjennom oppveksten vår. Råvarer som har lange tradisjoner vil alltid være viktige for oss. Derfor burde det være lett å styrke bruken av regionale sjømatressurser. Tradisjon handler i stor grad om stolthet – og denne stoltheten gjør det enkelt å løfte frem gode, lokale ressurser.
Til sammen handler dette om at når forbrukerne opplever at råvarene får en lokalt forankret identitet, samtidig som de får øke kunnskaper, så vil råvarene bli mer attraktive. Kunnskap fremmer etterspørselen – derfor ønsker vi å fortelle de gode historiene om sjømaten vår .
Vi vet i dag at sosiale ulikheter i helse er en av de største utfordringene vi står ovenfor blant barn og unge i Norge i dag. Livsstilssykdommer som diabetes, overvekt, hjerte/kar, muskel- og skjelettsykdommer, er i stor grad knyttet til sosioøkonomiske variabler som utdanningsnivå̊ og inntekt. Å være med på å etablere gode vaner knyttet til kosthold og kostvaner, vil indirekte kunne være med på å påvirke disse sykdommene. Når vi gir barn og unge en økt forutsetning for å lære om kosthold som kan gi mer overskudd og energi, vil det også føre til mer og bedre læring, høyere konsentrasjon og aktivitet.
Når vi har laget Sjømatspire så har vi tatt utgangspunkt i to av kjerneelementene og de to tverrfaglige temaene mat og helse-faget har fått et ansvar for. Dette har vært grunnlaget for å lage gode læringsmål utfra kompetansemålene.
Kjerneelementer
- Helsefremmende kosthold
- Bærekraftige matvaner og forbruk
Tverrfaglige temaer
- Folkehelse og livsmestring
- Bærekraftig utvikling
I fagfornyelsen er det et tydeligere fokus på de praktiske læringsstrategiene. Det er viktig å la elevene få gode praktiske læringsstrategier, som de også kan ta med seg inn de mer teoretiske problemstillingene. Læringsstrategiene i mat og helse-faget skjer gjennom systematisk arbeid og opplæring i matlagingsmetoder- og teknikker. Elever på ungdomstrinnet skal selv kunne vurdere hvilke metoder, teknikker og redskaper det er hensiktsmessig å bruke ved ulike anledninger.
Sjømatspire skal være med på å bidra til utforskertrang, kreativitet og skaperglede. Dette står sentralt i fagfornyelsen, og er viktig for elevene når de skal ut i arbeidslivet. Vi vil også være med på å bidra til at elevene får informasjon om restaurant- og matfag, og alle yrkene som finnes under denne grenen i VGS.
Faget skal også være med å bidra til at elevene får et sosialt fellesskap, og øke interessen for andre sine kulturer og tradisjoner.
Grunnleggende ferdigheter
De grunnleggende ferdighetene i mat og helse er de samme som i andre fag: å kunne lese, å kunne skrive, å kunne regne, muntlige ferdigheter er tilstede både eksplisitt og implisitt i kompetansemålene. Vi har i Sjømatspire prøvd å inkludere alle ferdighetene.
Å kunne lese
Å kunne lese i mat og helse dreier seg blant annet om å kunne avkode og anvende oppskrifter, å hente ut informasjon fra tabeller, illustrasjoner, bilder og skalaer(måling) og diagrammer samt forstå innholdet i tekster.
Fagtekster i mat og helse skal gi elevene økt faglig forståelse og i tillegg leseutfordringer som gjør dem til bedre lesere. Vi ønsker at det skal være flere fagtekster, med ulikt nivå elevene kan nytte seg av. Utfra det vi vet må vi anta at flere av elevene ikke har nådd lesekompetansen som trengs på ungdomsskolen. Hensikten vår er å gi elevene en følelse av mestring på sitt nivå og en økt faglig forståelse.
Å kunne skrive
Å kunne skrive i mat og helse handler om å skrive tekster som skal brukes i forbindelse med matlaging og måltider. Skriving er et viktig verktøy, også i mat og helse for å synliggjøre kompetanse og gi uttrykk for valg en har gjort.
Det er lagt opp til flere skriftlige oppgaver på ulike nivå en kan velge mellom og loggskriving.
Å kunne regne
Å kunne regne i mat og helse kan være å bruke tall, benevnelser for volum og vekt, mengde, brøk, forholdstall, tid, temperatur og geometriske figurer i forbindelse med matlaging. Det å kunne regne på matvarers klimaforbruk for å kunne gjøre gode forbrukervalg er et av områdene vi har satset på i Sjømatspire.
Muntlige ferdigheter
Muntlige ferdigheter er et viktig verktøy for å kunne synliggjøre den faglige kompetansen til eleven. Det å bruke fagbegrep når vi formidler, og å kunne diskutere med både voksne og medelever er fokusområdet i Sjømatspire.
Digitale ferdigheter
Digitale ferdigheter utvikles blant annet ved å bruke varierte digitale ressurser. Vi ønsker at www.sjømatspire.no og www.sesongkalender.no skal være et sted elever og lærere kan finne inspirasjon, søke etter oppskrifter, finne faktakunnskap og mye mer. Det er viktig at elevene lærer seg å kritisk vurdere informasjon og påstander om kosthold. Dette nettstedet skal være med på å gi den treningen til elevene.
Tverrfaglig samarbeid
Kompetansemål og beskrivelse for hvordan fagene skal involveres er beskrevet i leksjonsoversiktene
- Mat og helse
- Utdanningsvalg
- Naturfag
- Norsk
- Matematikk
Kompetansemålene
Kompetansemålene kan være komplekse og vanskelige å forstå for elevene, så det er utarbeidet læringsmål for alle økter. Alle mål skal sees på både praktisk og teoretisk. Det ønsker vi gjennom Sjømatspire å ha et søkelys på.
Når det gjelder Sjømatspire er det følgende kompetansemål i mat og helse som vektlegges i dette undervisningsopplegget.
Kompetansemål 1 |
Planlegge og bruke egnede redskaper, teknikker og matlagingsmetoder til å lage trygg og bærekraftig mat som gir grunnlag for god helse |
Kompetansemål 2 |
Bruke sansene til å vurdere kvaliteten på matvarer, utforske og kombinere smaker i matlagingen og forbedre oppskrifter, menyer og anretning av mat |
Kompetansemål 3 |
Drøfte hvordan kosthold kan bidra til god helse, og bruke digitale ressurser til å vurdere eget kosthold og til å velge sunne og varierte matvarer i forbindelse med matlaging |
Kompetansemål 5 |
kritisk vurdere informasjon om matproduksjon og drøfte hvordan forbrukermakt kan påvirke lokal og global matproduksjon |
Kompetansemål 6 |
Utforske klimaavtrykket til matvarer og gjøre rede for hvordan matvalg og matforbruk kan påvirke miljøet, klimaet og matsikkerheten |
Kompetansemål 7 |
Lage mat fra norsk og samisk kultur og fra andre kulturer og sammenligne og utforske råvarer og matlagingsmetoder som brukes i ulike matkulturer |